Lille Norge og atommakten Pakistan

Image

- Pakistans tidl. president General Pervez Musharraf på det Aftenposten betegnet som "et folkemøte" på SAS Plaza Hotel i Oslo 23.januar 2006, dvs. han var blant sine egne landsmenn bosatt i Norge.


Ved Allsidige Alex, NORSOC 30.10.08

Mens det før 1972 ikke var registrert én eneste kvinnelig pakistansk statsborger i Norge, er antallet pakistanere bosatt i landet på 29 000, skal en tro mesteren i underdrivelse og folkebedrag, når det gjelder innvandringsstatistikk for Norge, Statistisk sentralbyrå (SSB). Denne Norges største innvandrerbefolkning med sine egne talsmenn, interesseorganisasjoner og foreninger har for pakistanernes del kommet svært langt med sine etniske, religiøse og kulturelle institusjonsbygging innen det som er igjen av det norske samfunn. Dette har selvfølgelig gjort det overflødig for en pakistansk president på besøk i Norge å minne pakistanere bosatt i Norge om hvilket folkeslag, kultur og land de fremfor alt tilhører. At over 300 pakistanske drosjesjåfører i Oslo er blitt tiltalt for skattejuks i mangemillionerklassen en nyhet innvandringsforkjempere gjerne så seg foruten, gir en pekepinn på deres reelle lojalitet, eller mangelen på lojalitet, til det norske samfunn.


 

- Januar 2006: Statsminister Stoltenberg viser den pakistanske presidenten Musharraf det som stadig mer kan minne om å være Pakistans nye provins, dvs. Oslo.

Den tallmessige nedgang i antall fødte nordmenn i Norge over flere årtier, kombinert med at norske regjeringer siden 1970-tallet har tillat og bidratt til kolonisering ved innvandring bl.a. av tusener på tusener av pakistanere til landet, har gjort deler av Norge ugjenkjennelig på rekordtid. Norges makthavere har altså aktivt forårsaket at landet har gjennomgått en befolkningsmessig utskiftning Norgeshistorien aldri før har sett. Høyreleder Erna Solberg ynder å poengtere at: «Norge er blitt multietnisk», og vil ha det til at intet av det kan reverseres (les rettes opp). Glatt hopper hun selvsagt over å si at utskiftningen av nordmenn har vært politisk villet hele veien og er det også idag.


 

Det norske politikere som Høyreleder Erna Solberg ikke nevner når de sier masseinnvandringen til Norge ikke kan snus, er at dette for pakistanere i Norge sine vedkommende skyldes, at de har støtte å hente blant 150 millioner pakistanere i Pakistan. Dersom det skulle skje at nyheter om at det tynt befolkede, vestlige landet Norge tvangsutviser pakistanere fra landet, som til gjengjeld motsetter seg det og søker hjelp fra sitt Pakistan, som er en atommakt, vil de nok ikke forholde seg rolig. Karikaturstriden fra 2006 hvor danske muslimske ledere fikk hisset opp og mobilisert en hatstemning mot Danmark i muslimske land i Midt-Østen, vil til sammenligning fortone seg som en en nedfalt dråpe på en blikkstille vannoverflate.


 

- Stortingsvalgkampen 2005. Juli 2005: SV-leder Kristin Halvorsen på stemmejakt hos sitt partis nyere velgerbase i en annen pakistansk provins, Kharian i Punjabi.

Norske landsforræderske politikere har for fremtiden skapt et potensielt katastrofalt forhold mellom Norge og Pakistan, som vil bli preget av hvordan den voksende pakistanske minoritet i Norge blir behandlet. Det samme gjelder den makt og støtte denne minoriteten har i ryggen, når det gjelder å stille økende krav om særordninger for pakistanere overfor den norske stat. Et eksempel er når antall pakistanere i Norge passerer antallet samer (ca. 38 000), at det fremmes krav om et eget politisk ting for pakistanere ikke ulikt det Sametinget er for samene, dersom regjering og storting ikke gir etter for krav om flere særordninger.


 

Det som er sikkert er at den nå oppvoksende generasjon nordmenn vil måtte leve med, eller ikke leve med, de konsekvenser av norske politikeres landsforræderi man nå kan se konturene av. Baksiden spør: Vil økt innvandring av pakistanere fra Pakistan til Norge, samt den pågående vekst som følge av høye fødselstall, i pakistanerbefolkningen allerede bosatt i Norge, gjøre det norske samfunn mer eller mindre harmonisk og fredelig?