Det nasjonale perspektiv

– en etterlengtet, men ignorert dimensjon i mediene


Vi overdynges med nyhetsstoff som er silet, samtidig som analysene og debattene er silet. Silet for det nasjonale perspektiv. Alternative media som Resett.no, motgift.nu og Eutimes.net representerer en ytterst liten avdempning i nyhetsstøyen, men motarbeides av myndighetene kontinuerlig, nå også mer åpenlyst: https://www.nrk.no/norge/store-annonsorer-svartelister-resett-etter-twitter-kampanje-1.14521727


Mens vi før hadde Arbeiderpressen og Norsk Høyrepresse, forsåvidt dermed redelig om hvilken politiske tilhørighet de hadde, er idag etablerte mediers fellesnevner fremfor alt at de er forent i anti-nasjonalisme. Logikken synes å være at alt ‘’positivt’’ i samfunnet, f.eks. homoekteskap, flerkulturelt samfunn og assistert befruktning er pga. at nasjonalt verdisett er erstattet med nyliberal, venstrevridd politikk. Motsetningsvis alt som er ‘’negativt’’ søkes knyttet til at nasjonalistiske, tradisjonelle holdninger og sider av samfunnet ikke er fullt utryddet. Dette er inkludert Human Rights Service, innvandringskritisk, alternative media (også denne nettside), men egentlig et vell av detaljer, ned på ordboksnivå, dvs. uønskede ord , uønskede sannheter, f.eks. daværende Kripos-sjef Arne Huuses ærlige svar om sammenhengen mellom innvandring og forverret kriminalitetsstatistikk.


Etablerte medier, i en kjent vri - etter at full fortielse slo tilbake på dem selv – gjør alt de kan i å presentere oppriktig innvandringsskepsis som randfenomen, dvs. forsøke å få det til å se ut som om innvandringsmotstand kun finnes hos et lite mindretall av befolkningen. En fortsettelse av denne strategi er å gjøre seg til et talerør for de som vil innskrenke ytringsfriheten eller påse at meningsmangfoldet ikke inkluderer det nasjonale perspektiv. Nåværende Venstre-politiker Abid Q.Rajas angrep på debattprogrammet Holmgang på TV2. Det var nemlig etter hver sending et telefonavstemningsresultat og avspillinger av innringende publikums meninger som ble for mye nasjonalt perspektiv for ham, sånn at han ville ha det fjernet:

https://www.nettavisen.no/na24/propaganda/--fjern-holmgang/920017.html


Logikken som ligger bak, må være at for mye nasjonalt perspektiv vil bety, at folkets sanne vilje kom frem. Dermed ville det avsløres at det var førende politikeres og etablerte mediers egne teorier som ikke var representativ for folkeviljen.


En mer sofistikert vri etablerte medier gjør i randfenomenspåklistringen av rettidig innvandringskritikk, er å slippe til personangrep mot f.eks. en tv-journalist med østlig opphav. Deretter å stemple dette som rasisme (og det kan det i visse tilfelle være), og dermed i beste fall la uviktigheter oppta plass i nyhetsbildet. Sånn bæres det ved til bålet for dem som mener Norge ikke har fått nok innvandrere ennå, eller å få den som begikk personangrepet til offentlig å be om unnskyldning og føle skam i.h.t. til opplest og vedtatt nymoral. I verste fall, derimot, effektivt å avslutte en viktig debatt før den i det hele tatt er begynt.

https://www.dagbladet.no/kultur/nrk-klage-vekker-avsky-kanskje-man-ma-bore-i-genene-for-a-finne-svar-pa-solvangs-oppforsel/70528602

Det hører med til historien at den Sør-Koreaopprunnede Nrk-journalisten selv ikke vek tilbake for at gener (les: rase/etnisitet) hadde betydning, selv om en kan se forsøket på humor i hans utsagn.

https://twitter.com/fredriksolvang/status/1008036959980318721?lang=en

Image

Et knippe nyhetssaker og det nasjonale perspektiv


I ånden til den sene krigsdekorerte motstandsmann og høyesterettsadvokat Erik Gjems-Onstads nasjonale publikasjon ‘’Nytt og kommentarer’’ skal nå slippes til nasjonalt perspektiv på et knippe nyhetssaker. Slik sikres tydeliggjørelse av at det både skulle vært rom for en slik fortolkningsramme og at fraværet av den er å føre det norske folk bak lyset.

Knivdrapet i Vadsø sommeren 2018


Image
1) 18-årige Coop-medarbeider Håvard Pedersen ante fred og ingen fare, på det som først virket som en fredelig arbeidsdag lørdag 14.juli 2018 i Vadsø. Pedersen ble imidlertid fratatt livet brutalt, ved å bli knivdrept av en mindreårig (sies det) afghansk asylsøker.

https://www.tv2.no/a/10257300/

https://www.altaposten.no/nyheter/2018/07/15/Politiet-har-siktet-en-17-år-gammel-mann-17124834.ece

Både ordensmakten, lokale og landsomfattende medier omtalte saken, men gjerningsmannens drapshandling ble fremstilt som uten noe konstaterbart motiv og at han nok var psykisk ustabil (og derved ikke å laste for sin ugjerning).

(En oppmerksom leser vil sikkert skyte inn at fortellingen ikke skiller seg fra Årdalsdrapene, der en trippeldrapssiktet sørsudaneser knivdrepte 3 busspassasjerer på Valdresekspressen 4.november 2013: https://www.tv2.no/a/6003628/

Ett nasjonalt perspektiv i begge tilfelle vil betone, at slik norsk flyktninge- og asylpolitikk fungerer idag, er det et sikkert stikk for den asylsøkende eller den som er/ligger an til å bli utvist fra Norge, å begå alvorlige, straffbare handlinger. På denne måten sikrer han seg – gjennom lang fengselssoning – så å si varig opphold i Norge likevel. Og siden han ville kunne tortureres eller henrettes i hjemlandet pga. nettopp slik type forbrytelser, har Norge garantert at landet ikke vil sende ut vedkommende etter endt soning, med henvisning til internasjonale konvensjoner og traktater. Vel vitende om dette incentivet hos enhver asylsøker, spesielt den/de vedtatt at skal utvises fra landet, sier et nasjonalt perspektiv at politikerne er villige til å la Ola og Kari Nordmann ta støyten, siden utviste ikke umiddelbart plaseres i lukkede mottak, slik som i Danmark.


De groteske Marokko-drapene desember 2018

Image

2) Et ferskt eksempel er det brutale drapet på norske Maren Ueland (28) og danske Louise Vesterager Jespersen v/Atlas-fjellene i Marokko, i midten av desember 2018. Gjerningsmennene ble snart avdekket at var menn fra nettopp midtøstlige Marokko.Detaljer om forutgående dyrisk voldtekt av begge kvinner, før de ble kuttet med kniv og avskåret hodet på, klarte ikke vestlige medier å forhindre at kom ut. Det at de ble halshugget er stort sett det eneste som går igjennom i nyhetsartiklene om saken, ikke den brutale voldtekten og den bestialske knivtortureringen. Eneste årsak til at halshuggingen ble avslørt såpass tidlig er den omsirkulerte videoen (som ordensmakten i Norge og Danmark gjorde alt i sin makt på å stoppe spredningen av).

Fra et nasjonalt ståsted er det mange ting å peke på og stille spørsmålstegn ved, som aldri nådde tv-sendingene eller avissidene:
1) norske medier blir ofte eksistensen av sosiale medier og kamera på mobil fremhevet som positiv i den forstand at den avslører skandaler og at uønskede ting kommer frem i lyset, f.eks. i det autoritære Russland. Det nøyaktig samme kan sies at skjedde med videospredningen i Marokko-drapssaken. (Mediene har kun delvis lykkes å fordreie sannheten.
2) hvorfor fortie sannheten om måten de unge kvinnene ble drept på?
3) hvis fortielsen eller tilsløringen av hendelsene skyldes ønsket om å forhindre at innvandringsskepsis brer seg i samfunnet, hva annet er ikke nyhetsmedia villig til å fortie for å fortsette å pynte på sannheten?
4) Det blir ofte brukt sosialantropologiske eller andre politisk korrekte forklaringsmodeller (mens andre utelukkes). En – politisk korrekt sett - akseptabel forklaringsmodell for gjerningsmenn av utenlandsk opprinnelse er gjerne psykiatriske tilfelle eller fattigdom/dumsnillhet utnyttet av radikale islamister. Anti-rasistisk senter er f.eks. mestre i å finne forklaringsmodeller som går på at Norge har vært for slemme og strenge mot asylsøkere som grunn til at asylsøkere begår straffbare handlinger i Norge. Med andre ord er Norge ansvarlig, ikke den kriminelle innvandrer selv: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/OMxyV/asylopproer-paa-trandum-de-foeler-seg-daarlig-behandlet
Hvis ikke det også denne gang går an å unnskylde gjerningsmennene med motiv som passer inn her, bærer ikke også norske medier ansvar for å gitt kvinnene et svært godtroende syn på (å være alenereisende, ikke-muslimske kvinner i) ‘’kulturberikende’’ Midt-Østen?
5) Den som ellers ser politiet flittig henlegge i hytt og pine, også saker der gjerningsmannen er kjent og bevis eller vitneutsagn foreligger, blir kanskje litt stuss over at politiet velger å prioritere ressurser på spredning av en video. Dette taler noe om medienes påvirkningskraft og hvordan myndigheter dilter etter eller opererer i forkant av mulig mediekritikk på at de tillot en video ikke i samsvar med offentlig mening om at alle midtøstlige menn vil våre kvinner det beste.


De gule vestenes demonstrasjoner i Frankrike

Image

3) Norske medier har dekket de flere måneder lange demonstrasjonene i Paris og andre byer av Frankrike. Det er fremstilt ikke ulikt hvordan bompengeprotestene hertillands arter seg, dvs. hvit middelklasse, gjerne småbarnsforeldre og de underprivilegerte, som tynes, når skatter og avgifter skrues opp, spesielt for bilister ved drivstoffavgiftsøkninger. Dette rammer nettopp de med småbarn og andre lavinntektsgrupper, som ikke har sett videre reallønnsøkninger på årevis.De har fredelige hensikter, men aner intet annet alternativ enn å gå på barrikadene og protestere for sin sak.

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/na94Ja/gule-vester-tenner-branner-i-paris-blander-notre-dame-inn-i-protestene?utm_source=vgfront&utm_content=row-20

Det nasjonale perspektiv har riktignok kommet frem i enkelte leserinnlegg og er ymtet frempå om i enkelte artikler, nemlig at skatte- og avgiftsøkningene er pga. at de rike i Frankrike i sine bevoktede, overprisede arrondissementer (bydeler eller administrative distrikt) selvsagt ikke skal føle konsekvensen av uhemmet innvandring. Det er den jevne franske mann og kvinne som må lide under

1) forøkt statsgjeld og offentlige utgifter til å finansiere sosial- og boutgifter, mv. til innvandrere og innvandrerættede og se sin egen skatteseddel og avgiftsbetaling belastes mer og mer av dette.

2) Minst like ille – de må lide under innvandrernes kriminalitet, herunder bilpåtenning, butikkrasering og vold og overgrep, fordi den jevne franskmann jo ikke bor i beskytte boområder.


Seksualisering av barn og seksuelle overgrep begått av barn mot barn


4) Det dukker stadig opp nyheter om (seksual-)overgrep skjedd ned på barneskolenivå, begått av medelever på skolen eller på fritiden. Gjennomgangstonen er at det er blitt et mer seksualisert samfunn, også når det kommer til barn. ‘’Slår alarm om vold og seksuell atferd ved barneskole’’ lyder en artikkel på tv2.no:
https://www.tv2.no/a/8201354/
En annen på nrk.no har overskriften ‘’ Stadig flere elever opplever seksuelle krenkelser – for noen ødelegger det skolehverdagen’’:
https://www.nrk.no/troms/stadig-flere-elever-opplever-seksuelle-krenkelser-_-for-noen-odelegger-det-skolehverdagen-1.13689321

Det nasjonale perspektiv er helt fraværende og har vært det i årtier. Introduksjonen av seksualundervisning i skolen, installasjon av kondonautomater på skoletoaletter, seksualopptatte forståsegpåere, fremfor alt helsesøstre, er alle moderne løsninger, i henhold til en nyliberal, feministisk og venstreorientert fortolkningsramme. Gjerne er det gutten som må oppdras til å legge bort sin maskulinitet, som innimellom tar rent komiske former f.eks. at gutter skal tvinges til å sitte når de skal urinere: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/d66Vz/oslo-skole-innfoerte-skvetteforbud-skolegutter-maa-sitte-og-tisse Utvidelse av seksualundervisningen og fremskyvelse av fra hvilket skoleår den skal starte, samt senket seksuell lavalder er alle tiltak innenfor det rådende politisk korrekte perspektiv.

Utifra et nasjonalt perspektiv er, derimot, forøkt seksualisering av barn og seksuelle overgrep mellom barn helt som forventet. Her ser en kapitalismen, statsfeminisme og øvrig venstreekstremisme i skjønn forening. Mote- og kleskjeder tjener grovt på å selge seksualiserende plagg til barn og å spre seksualiserende reklame involverende barn. Feminister og venstrevridde får lov til å definere problemet og løsningen på seksualiseringsproblemene, og å bortforklare følgene av egen politikk: https://www.aftenposten.no/norge/i/OnGopk/Horete-og-billig-Tre-av-ti-ungdommer-har-opplevd-trakassering Ikke uventet blir i Aftenposten-artikkelen fra mars 2019 en helsesøster og én fra Elevorganisasjonen intervjuet. Sosiale medier, ung alder og manglende holdningskampanjer blir årsaksforklaringer for seksuell trakassering, gjerne innenfor en Metoo-forståelsesramme. Ett nasjonalt perspektiv vil om dette bl.a. si 1) det er ikke sjelden barn av ikke-vestlige innvandrere som trakasserer norske skolepiker, 2) at representanter for statsfeminismen og venstreekstreme tenkemåter er selv å klandre for seksualiseringen og den seksuelle forråelse mellom barn. (Den som får påvirke og definere politikken må unektelig ta ansvar for følgene av den, selv om ikke tilsiktet). Dette er ikke å si at vold og trakassering mellom skolebarn ikke fantes under tidligere generasjoner. 3) uten at det sies høyt, men fra et nasjonalt perspektiv kan påpekes at likestillingsfantatikerne har på sett og vis lykkes i også å få skolepiker til å bli del av trakasseringen, slik at jenter også er flittige mobbere: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/1knr7Q/jenter-mobber-verst 4) norske gutter er siden barndommen feminisert og manglende nasjonalisme gjør dem til passive observatører i innvandrergutters rovdyraktige adferd overfor norske skolepiker.


Nyheter om klima og miljøvern og klimastreiken til ungdom i 2019


5) Klima- og miljønyheter, nå sist med den svenske 16-åring Greta Thunberg som den som startet skoleklimastreik blant unge i nordiske land, med massemønstringer, f.eks. på Løvebakken, Carl Johans gt., Oslo. Nyhetsdekningen tar med at det gjelder å få faset ut olje- og gassvirksomheten snarest mulig, kraftige utslippskutt, samtidig øke miljørettede skatter og avgifter så det svir (enda mer):

https://www.nrk.no/norge/greta-thunberg-vil-bruke-prispenger-til-soksmal-mot-norge-1.14515240

https://www.dagbladet.no/kultur/i-stedet-for-a-bli-tatt-pa-alvor-blir-ungdommen-latterliggjort/70898313 <

Global oppvarming, omtanke for verdens dyreliv og den oppvoksende generasjons fremtid synes å være oppholdte bekymringer omtalt i nyhetsdekningen av klimastreikende ungdom.

Det nasjonale perspektiv ville her kunne handlet om at enhver utslippsreduksjon og produksjonskutt innen petroleumssektoren ville blitt erstattet av ditto utslippsøkning (om ikke mer) samt produksjonsøkning hos ikke-vestliges produksjonsland, herunder OPEC, dominert av arabiske land, og med medlemmer fra også afrikanske og noen latinamerikanske land. Dermed en velstandsoverførsel fra vestlige land til ikke-vestlige, og en utvetydig anti-vestlig dimensjon i klimahysteriet.

En kan også merke seg at fremtidige generasjoners ve og vel er lov i en global kontekst, og ofte repetert innen den politisk korrekte klimadebatten. Omtanke for fremtidige norske generasjoners ve og vel, innenfor en kontekst av fortsatt masseinnvandring fra Asia og Afrika, derimot, med fare for å bli underkuet og treller i sitt eget land er ikke et perspektiv som slipper igjennom i etablerte medier. Hvor ironisk er det ikke at Greta Thunberg gis Fritt Ords pris og 500 000 kr., hun som fikk EU-parlamentet, FN og vestlig media omgjort til sitt mikrofonstativ.


Avsluttende ord

Ikke alle nyheter trenger ha politisk slagside. Derimot er nyheter av politisk relevans viktig å avsløre som del av anti-nasjonal kampanjejournalistikk. De nyheter av denne art som slipper igjennom sensuren, den vinkling nyhetssaker får i det store og hele, samt latterliggjøring av bærere av reelt alternative forståelsesmodeller er virkemidler etablerte medier tar i brukt i det daglige. Dette, foruten utenomsnakk og bortforklaringer, gjør at vi drukner i en mølje politisk korrekte nyhetsoppdateringer og -tolkninger. Det etablerte medier lykkes med ganske godt, er å gi inntrykk av at de er ikke-politiske. De er kanskje ikke helt åpenbart partipolitiske, noe Senterpartiet har nytt godt av, men er effektive i å fordreie virkeligheten. Fremvoksende alternative medier tillates ikke å konkurrere på like betingelser, noe tilfellet Resett.no, med koordinert aksjon, anført av én statssekretær, med trakassering av annonsører, viser. Tilbake står etablerte medier, snart strippet for siste rest av troverdighet. Tilsvarende løgnaktighet blant førende medier i amerikansk samfunnsliv bragte som kjent Donald Trump, med sin ramsalte mediekritkk, til makten i 2016. Hatske, sannhetsfordreiende europeiske medier ligger på lik måte an til å skape knallvalg for høyreorienterte, innvandringskritiske partier til EU-parlamentet, ved valget i mai 2019. Anti-vestlige, anti-europeiske fortolkninger og stemmer, fremme i etablerte medier er det færre som gidder lytte til i det lange løp.