Nytt og kommentarer 2020 1.0


75 årsmarkering for ofrene av De alliertes bombing av Dresden


Datoen 13.februar 1945 igangsatte de allierte bomberaid over Dresden, én millionby i Øst-Tyskland. Takket være nasjonale krefter og de rammedes evne til å holde minnet om de drepte i hevd, for krigshandlingen forblir kontroversiell. Det kontroversielle nå er mest hvorvidt tilintetgjørelsen av Dresden var å anse som nødvendig, hvis målet var å vinne krigen mot Aksemaktene (Tyskland, Italia og Japan):

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/opQnoK/75-aar-siden-infernoet-i-dresden-bombingen-fortsatt-omdiskutert

I lenken fra Norges største avis kan en se en mer balansert fremstilling av tolkningen av Dresden (mer enn en kunne regne med). En professor er sitert i artikkelen. Det medgis at fremfor alt sivile ble sønderbombet, da det amerikanske luftforsvar overtok bombingen, etter at britene hadde bombet 13.februar:

‘’Han [historieprofessoren] forteller at byen i Øst-Tyskland hadde tatt imot flere tyske flyktninger som hadde rømt fra den Røde Armé.

Angrepet på byen ble innledet av det britiske luftforsvaret om kvelden 13. februar 1945. Etter å ha utført to bombeangrep i løpet av natten tok det amerikanske luftforsvaret over oppdraget og bombet byen på dagtid 14. og 15. februar’’ VG 13/2-20.

Det mest misvisende er det lave antall drepte nevnt i artikkelen, der 18-25 tusen er anslått. Sannheten er at det dreier seg om nærmere 200 000, som er mindre enn halvparten av de høyeste anslag.

https://www.thelocal.de/20100317/25945

Se video fra TV2-paneldebatt i 2009, der historiker David Irvings funn presenteres av ham selv, der over 200 000 drepte sannsynliggjøres:

https://www.altcensored.com/watch?v=tUHxyYGU-QY

Image


Scandinavian airlines’ antiskandinaviske reklamestunt og folkets vrede


I februar 2020 lanserte SAS en reklamekampanje med en video som viste typiske skandinaviske utsnitt, med tesen om at ingenting egentlig er genuint skandinavisk:

Image

https://www.youtube.com/watch?v=ShfsBPrNcTI

Pga. en kraftig reaksjon på nett måtte SAS trekke reklamen:

https://www.dagbladet.no/kultur/sas-reklamen-tilbake/72133936

Forfatter og journalist Lasse Josephsen er ute i DN 13/2-20 og mener det er incel-kulturen som tildels står bak reaksjonene mot SAS: ‘’Denne videoen er snadder for altright-bevegelsen. Det er en lissepasning til de som sitter på 4-chan og bekrefter bare verdenssynet deres om at vi har en elite uten kontakt med folket, uten noen egen kultur. Det føyer seg inn i narrativet om befolkningsutskiftning.

Didrik Søderlind, Human-etisk forbund, istemmer Josephsens påstand og sier SAS burde sett reaksjonen komme: ‘’Alle bør være klar over hva som finnes der ute nå, særlig når man er borti ting som har med nasjonal identitet å gjøre (…) DN 13/2-20.

Hva er incel?:

https://no.wikipedia.org/wiki/Incel

Kommentar:

Om SAS er blitt misforstått, er videoen i beste fall et elendig forsøk på å tillokke seg ikke-skandinaviske flypassasjerkunder. Illusjonen om det hvite, rike og trauste Skandinavia er faktisk meget sterk for mange besøkende fra Østen.

Ikke uventet forsøker Lasse Josephsen og Didrik Søderlind seg på å få det minst mulig til å se ut som at det er et bredt spekter av innfødte skandinavere som har reagert. Hvis de har rett, innebærer det at altright og frustrerte, rastløse menn effektivt irettesatte Skandinavias største flyselskap. Hvis dette får utvikle seg, kan grupperingen bli til en maktfaktor, som kommer med en sterk reaksjon ved enhver multi-kulti inneholdende tv-reklame i fremtiden.

Tolker man Søderlind rett, er hans kritikk først og fremst at undergraving av nasjonal identitet ikke må gjøres like direkte. Han vil bort med nasjonal identitet, men ikke slik at det skaper motreaksjoner. Derved slipper man at det oppstår – fra deres ståsted – uønskede maktfaktorer.

Det er ikke lett å anslå hvordan sneballen ble til et sneskred, men om nasjonale og anti-elitistiske krefter ledet an i kritikken mot SAS i starten, spredte det seg altså så meget, at det ble et folkelig preg over det.


Ronny Kjosvold Råmunddal – en forhenværende norsk nordmann fra Norge


Noen ganger må en gni seg i øynene over å lese hva fremstående stemmer i norsk offentlighet får seg til å skrive: ‘’Det burde krydd og unge folk i Hardanger. Heldigvis erstatter innvandrere bygdas ungdom’’. DN 25/11-17 av professor ved NHH og tidligere statsråd under Bondevik, Victor D. Norman.

En reportasje det er prisverdig at NRK Nyheter har gitt innblikk i, handler om én som gjorde en forskjell for landlige, ikke-bynære strøk i Telemark. Altså én som – iallfall i handling – ikke var enig i at innvandring kan kompensere for lokalsamfunnenes tilbaketrekning og stille død.

Det dreier seg om sensei 3.dan (sandan), Ronny Kjosvold Råmunddal, som nådde langt både innenlands og utenlands i karate. (Dan er en type mestergrad innen et japanesisk system, oftest gradert på en skala fra 1. til 10.dan).

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/xl/ronny-droymde-a-gjere-telemark-karate-til-noregs-beste-klubb-1.14882534

Det hører vel til sjeldenhetene at en nordmann – etter suksess i storbyen eller utlandet – vender tilbake i ennå ung alder for å vie sitt liv til lokalsamfunnet. Dér utgjør Kjosvold Råmunddal et viktig unntak. I 2014 sa han opp sin stilling på et treningssenter og overtalte sin kjæreste til å flytte med ham tilbake til bygden i det som dengang het Telemark fylke. Han startet en karateklubb som fikk inn nesten 100 medlemmer på det meste. Hans intensjon var å danne Norges beste karateklubb. Fotball og ski var det barn og deres foreldre var blitt lei av som sportslig fritidsalternativ. Kjosvold Råmunddal dro rundt til skoler og idrettslag og inviterte dem på karatetrening. Han må ha lyktes enormt, da bilkjøring til og fra oversteg 2 timer for deltagelse på karatetrening. Etterhvert ble det klubbdannelse også i småbygden Øyfjell, med under 400 beboere. Gamle som barn og tenåringer vekket han interessen hos. Karate, om mer en idrett med mindre anvendbare kampteknikker, kjennetegnes bl.a. av 1) selvdisiplin, 2) selvkontroll, 3) trening, 4) ærbødighet og 5) pustteknikk, mv.

Image

Hans død kom brått og brutalt på, slik NrK-artikkelen beskriver.

Hans arv kan ses i at han posthumt nådde sitt mål om å lage Norges beste karateklubb. Dette kunne ses i at høsten 2019, seks mnd. etter hans død, er det presist hans klubb som har flest deltagere i cupspillet for Norges karateforbund.

Kommentar: Det er ikke så meget karate og kampsport som trenger være nøkkelen til bevaring av fremtidstro og folkelig engasjement i norske småsted, som det er at Ola og Kari Nordmann av alle aldre samles om et felles prosjekt eller om noe langt større enn dem selv. Tenk på hvor lett det er å havne på skråplanet i dagens Norge, der mange ender opp som rusmisbrukere, mobbeofre og mobbere, fremtidige arbeidsledige og de som ikke ville kunne fulgt med på skolen og blitt trygdede. Istedenfor ble de lovlydige, selvkontrollerte og gode borgere av Norge, Kjæmpers Fødeland. Dette takket være at Kjosvold Råmunddal gav dem hva de behøvde for å ha sunn omgang med sine mednordmenn og i bunn og grunn opptre uegoistisk og ikke-materialistisk. (Litt japanesisk kampsport med sterkt innslag av æreskodeks og disiplin må være bankers for spesielt de som er kjønnsmodne). Ethvert lokalsamfunn trenger slike ildsjeler og suksesshistorier for å stå imot sentraliseringens og materialismens destruktive krefter. Tilsvarende vil ungdommen være bedre rustet til å takle voksenlivets jag og å kunne mestre de sosiale spilleregler (les: sosial og kulturell kapital), når de engang kommer i kontakt med storbylivet.